Trump utløser ny kontrovers: Sol- og vindprosjekter kan møte en «nødbrems»

Den 20. august kom president Donald Trump med nok en dristig uttalelse på Truth Social – og hevdet at selv i regioner som står overfor strømmangel, ville administrasjonen hans slutte å godkjenne nye sol- eller vindenergiprosjekter. Han erklærte: «Vi vil ikke lenger godkjenne vind- eller solenergiprosjekter som ødelegger jordbruksland. Tiden med amerikansk dumhet er over nå!»

Denne uttalelsen sendte sjokkbølger gjennom bransjen. Faktisk hadde den føderale regjeringen allerede strammet inn godkjenningsprosessene for fornybare energiprosjekter så sent som i forrige måned, og alle endelige avgjørelser ligger nå hos innenriksminister Doug Burgum. Prosjekter som tidligere har gått knirkefritt, risikerer nå å bli stanset. Trumps siste kommentarer har ytterligere forsterket bekymringene til bedrifter i sektoren.

Fornybar energi som syndebukk?

Trump har pekt fingeren mot ren energi som årsaken til stigende strømpriser. Han hevdet at ettersom tradisjonelle kraftkilder som kull fases ut, mens nye industrier som datasentre øker strømforbruket dramatisk, har landets største nettoperatør, PJM Interconnection, opplevd ubalanser mellom tilbud og etterspørsel, noe som driver opp prisene. I den siste kapasitetsauksjonen steg PJMs nye kraftkapasitetspriser med 22 % sammenlignet med i fjor.

Forskning viser imidlertid et annet bilde. Ifølge en analyse fra Lawrence Berkeley National Laboratory er den raskeste måten å løse strømforsyningsgapet faktisk gjennom solcelle- og energilagringsprosjekter. Disse prosjektene utgjør majoriteten av prosjektene som for tiden står i kø for å koble seg til strømnettet. Med andre ord er «problemet» som Trump skylder på, faktisk en potensiell løsning.

Kjedereaksjonen av politisk tilbakefall

Siden han kom tilbake til den politiske scenen, har Trump aldri stoppet sitt angrep på ren energi. Den såkalte «Great American Plan», som han kjempet for, avsluttet direkte skattefradrag for ren energi og fjernet subsidier for kjøp av elbiler. Denne politikken hadde vært en avgjørende drivkraft for USAs energiomstilling de siste årene, men nå står den overfor en fullstendig reversering.

For å gjøre vondt verre, innførte Trumps administrasjon også tollsatser på stål og kobber – viktige materialer som brukes i vindturbiner og solcellepaneler. Tolleøkningene har ført til høyere byggekostnader for disse prosjektene, noe som ytterligere understreker industriens utvikling.

I tillegg publiserte den amerikanske landbruksministeren Brooke Rollins på X (tidligere Twitter) 18. august at landbruksdepartementet ikke lenger ville støtte byggingen av sol- og vindprosjekter på jordbruksland. Tidligere denne måneden klaget Nevadas guvernør Joe Lombardo offentlig over at lokale solprosjekter var fryst på grunn av presidentordrer, som han hevdet i alvorlig grad hindret økonomisk vekst og nettstabilitet.

Et balansert perspektiv

På overflaten ser det ut til at Trumps logikk er å «beskytte jordbruksland og sikre energisikkerhet», men på et dypere nivå er den påvirket av politiske holdninger og ivaretakelse av tradisjonelle energiinteresser. Ren energi i USA er ikke bare et miljøspørsmål – det er også knyttet til fremtidig industridynamikk og internasjonal konkurranseevne.

Strømmarkedet står riktignok overfor utfordringer med tilbud og etterspørsel, men å legge skylden utelukkende på sol- og vindkraft er altfor forenklet. Faktisk er det distribuert solenergi og energilagring som fleksibelt kan fylle gapet og lette belastningen på strømnettet. Hvis USA stanser utviklingen av fornybar energi i dette kritiske øyeblikket, kan det midlertidig glede noen tradisjonelle energiselskaper, men på lang sikt kan det svekke landets konkurranseevne innen fornybar energiteknologi.

Globalt trapper både Europa og Kina opp sin innsats innen fornybar energi. Hvis USA trekker i nødbremsen i denne sektoren, kan det bety at landet må betale en høyere pris i fremtiden for å ta igjen tapt.